trading roses for the real world

alle hater de som snakker om hvor søt hunden deres er, og siden det ikke er så in å bli lagt for hat, lar jeg det være. men oskar var altså på ferie her i helgen og vi tøyset og gjorde triks (high five) og koste og da han dro lovet han å komme tilbake. snarest.

i dag har jeg vært på bingo. tok med meg tre pasienter i taxi og dro på bingo på et annet sykehjem. det var kjempevittig. de var så søte og forvirret. pluss at jeg ble sjekket opp av en som jobbet på det andre sykehjemmet og lovet å komme tilbake neste tirsdag. senior-bingo. sweet location for litt romantikk. en søt dame på nitti-fem år vant. og hun ropte "bingo" med et volum på kanskje 20 dB, noe som er skikkelig lavt (dette lærte jeg i musikktimene i tiende). hun fikk dog, med litt hjelp, etterhvert frem budskapet hørbart og kapret dermed hovedpremien; en litt stygg blomst. tusen kopper kaffe og to tusen vafler senere dro vi hjem og alle var enige om at det hadde vært en god dag. selv om de, en time senere, ikke kunne huske å ha vært der i det hele tatt. ♥. (hør på bigbang - old people.)

i morgen begynner jeg ikke på jobb før klokken ni, og kan dermed sove til syv i stedet for fem og det feires i skrivende stund med pasta og et sweet glass rødvin. jeg skal være våken til klokken elleve i kveld. MINST. helt gal.

(HEI, MAIA)

karenslyst - nationaltheatret
aker brygge - nesoddtangen
nesoddtangen - håkonskastet
håkonskastet - nesoddtangen
nesoddtangen - aker brygge
nationaltheatret - karenslyst
olav kyrres plass - majorstuen
majorstuen - nationaltheatret
nathionaltheatret - olaf ryes plass
olaf ryes plass - hausmanns gate
hausmanns gate - sinsenterrassen
sinsenterrassen - karenslyst allé

reiste nesten ikke kollektivt i går.

i dag er det torsdag med medfølgende skolepilsaktiviteter. og torsdag er den nye fredagen for jeg har fri i morgen, fredag, og skal sove megamye lenger enn klokken null fem og jeg tror det blir ganske sweet å være u-t-h-v-i-l-t. i morgen kveld er det den store aliaskvelden hos maia og astrid og mari. det blir sikkert ikke kjedelig, det heller. jeg skal dog gi meg tidlig, for gjett hva som kommer til meg. riktig. oskar. han skal bo hos meg hele helgen og jeg gleder meg veldig mye. ha en deilig helg. adjø.

i dag startet jakten. på briller. brillejakten. brillefint. optikeren sa jeg var langsynt, så nå er jeg både langsynt og langsint. greit det. brilleslange skal selv ha bank. osv. satser på å finne noen megafine for da kommer jeg til å se så kul ut. see you later.

det er ikke noen som dør på sykehjemmet for tiden. det syns jeg er veldig fint. jeg gjør en del spennende saker; for eksempel doserer jeg medisiner, tar blodprøver, gir morfin, er på bingo, måler blodtrykk, steller decubitus (google it), spiser vafler, skifter stomi, måler hemoglobin, gir medisiner via sonde, og blir kompis med pasientene. det siste er jeg kjempebegeistret for - de har så mye interessant å fortelle og jeg blir ordentlig fascinert. de har vært hattesyersker og sittet i fengsel og vært blomsterdekoratører, psykologer og andre ting. og alle giftet seg da de var nitten år. og ingen er skilt. jeg har blitt skikkelig glad i noen av dem. når/hvis jeg blir gammel skal jeg bli en skikkelig skøyer. for de er de morsomste.

bortsett fra praksisjobbing er det altså, grunnet 0500-2100-døgnrytmen, ikke så mye som hender. bortsett fra at far henger på hjertemedisinsk. men det går bedre, det óg, og det er jo sånn vi liker det. i helgen var jeg i k-r-s og lekte med oskar. han er en skikkelig skikkelig ålreit hund.

ps så er det veldig vittig når bussjåføren ikke åpner døren bak på bussen i kristiansand og noen sier "øy, giddår du å åbne bag?" det er alltid det de sier. kjempevittig.

i dag var det in å dø på min jobb.
jeg ble trist.
jeg måtte legge et laken over ansiktet hans.
på kjølerommet.

HVORFOR DET ER LURT AV MEG Å ALDRI TA TAXI: på fredag måtte jeg krype til eplet og bite i det sure korset og la en av nattens helter kjøre meg hjem. som nevnt tidligere har jeg en tendens til å være ekstremt sparsommelig på dette med å ta taxi ettersom jeg har oppdaget at alt er innen gåavstand i denne byen som begynner på o og slutter på slo. det kommer jo bare an på hvor godt man liker å gå. men. det er jo helt latterlig kaldt ute om dagen og jeg innså at å vinke til seg en av disse luringene med 02323 på taket var eneste løsning på kommeseghjem-problematikken. taxi-mannen, eller taxi-helvetet, var av den pågående sorten som ville ha telefonnummer og andre nummer. jeg er en ganske høflig jente og jeg ga ham et telefonnummer. det var naturligvis ikke mitt eget og jeg beklager herved til den uheldige som eventuelt måtte motta upassende telefonsamtaler fra ham. da han spurte om jeg hadde mobilen med meg, så han kunne ringe meg slik at jeg kunne få hans nummer også, måtte jeg lyve og si at den hadde jeg mistet på utestedet tidligere på kvelden. og ja. for å gjøre en lang historie kort så endte ferden med at jeg takket nei til å bli fulgt inn, latet som jeg bodde i blokken ved siden av, som passende nok hadde en åpen dør inn til oppgangen, ventet der til han hadde kjørt avsted for så å felle noen detgikkbra-tårer og tusle hjem til min egen blokk. sprø saker.

på torsdag skypet forresten jeg og viktoria med mor og far og oskar. det var ganske morsomt. på torsdag reiser jeg hjem til k-by for å bli venn med oskar. jeg gleder meg hver dag. her ser oskar litt ut som en bamse uten ansikt. men han er ikke det. han er en fin hund. med ansikt.

hvis du vil fungere en tidlig torsdagsmorgen må du ikke gå på middag-og-"kanskje-et-glass-vin"-besøk til karl og rickard onsdagskveld. amen. for i dag var det fysisk smertefult å stå opp og til tross for at alle busser og båter mot alle odds ble rukket var det ikke uten preg av gårsdagen at arbeidsdagen sneglet seg forbi i slow mo. heldigvis var det en god del action på jobb og jeg både lo, holdt på å spy, ville gråte og hadde panikk. desverre skjønner jeg meg ikke helt på hva som er lov å fortelle og hva som ikke er det sånn taushetspliktmessig, så jeg kjører den sikre stilen og sier at gamle mennesker er ekstremt søte og morsomme og at alle på et eller annet tidspunkt i livet burde jobbe på sykehjem.

etter endt vakt, og svært fornøyd med at jeg har klart helvetesdøgnrytmen i en hel uke, ruslet jeg omsider hjem og på veien ringte viktoria og spurte hva vi skulle finne på i kveld. jeg sa at det var det samme for meg så lenge det inneholdt mat og joggebukser og hun sa at vi var meant to be og så fant vi ut at begge har fri i morgen og nå er det altså overnattingsfest på g. sweet:)

god helg, kompis.

det handler for tiden mye om å våkne av vekkerklokken 05:12 for å rekke 06:06-bussen fra karenslyst så jeg kan rekke 06:32-båten fra aker brygge så jeg kan rekke 06:55-bussen fra nesoddtangen så jeg kan rekke å være på jobb 07:15.

det er ikke stress i det hele tatt.

trenger ikke å legge meg tidlig eller noe sånn.

(god natt).

når dét er sagt så liker jeg jobben over gjennomsnittet godt og jeg har allerede blitt glad i en god del av pasientene. de er så søte og tøysete og har så mange gullkorn på lager. på min avdeling er det seksten pasienter fra 53-97 år og det er veldig mange forskjellige diagnoser ute og går. alt fra hjernekreft til ms til forskjellige grader av demens. det er gøy for da er det er så innmari mye forskjellig å gjøre. og i dag målte jeg blodtrykket på min første ekte pasient. det var skumle saker. og så var jeg med på en ekg-undersøkelse. og så sentrifugerte jeg blodprøver. og en del andre spennende saker. jeg syns det er gøy. jeg tror jeg er på riktig spor av livet. cool school:)

og forresten så vant jeg navnedebatten og den fineste hunden i gata heter oskar nå. jeg liker det så godt.

snart forsvinner totusenogni ut av nået og blir erstattet av totusenogti som vil ha sin del av kaken. jeg kjenner jeg er litt likegyldig. mitt totusenogni var fint, så kjipt, så fint igjen. hvis jeg skulle laget min egen hvem-hva-hvor-bok for året hadde den i hovedsak handlet om gøy i oslo, kjæresterier, hellas-helvetet, ny leilighet og skole, at vi var én mindre i familieselskap og at jeg har en del veldig greie venner. og så hadde det NATURLIGVIS handlet veldig masse om bigbang-nachet, eller historiens aller fineste kveld som vi (jeg) kaller det på folkemunne.

det er nyttårsaften nå og jeg har dusjet dødslenge og nå har jeg fått en gin tonic av far, eller GT som de trendy foreldrene mine kaller det, og jeg hører på u2 og planlegger sminke, sjarmeringsstrategier og hvordan jeg skal unngå å dø av frostskader. vix kommer snart og vi skal spise middag med mor og far og deretter på en - etter sigende - veldig kul fest og deretter på le city. i kveld skal jeg utelukkende kose meg. fordi jeg fortjener det. eller "paskasjølavobia" som de sier på reklamen.

og ps: på lørdag stikker mor og far til bergen og henter den nye hunden. GLEDE. vi diskuterer navn. jeg vil at den skal hete oskar. det er kult å hete oskar. skulle nesten ønske jeg het det selv. men det gjør jeg ikke. jeg ba forresten far om en litt snill gin tonic, men det har han ikke hørt på. jeg liker den ikke så godt.

men du. godt nyttår.
hvis du vil.

på julaften lagde jeg en snøball på vei hjem fra jobb og la den i fryseren i leiligheten. hvis jeg har naturfagskunnskapen i orden blir den vel strengt tatt mer is enn snø etterhvert, men jeg gleder meg likevel til å kunne trekke den frem fra fryseren en varm juni-dag og finne på noe tøys. kanskje jeg burde lage mange - så mange at jeg har nok til å kunne lage en snølykt. lage en snølykt en sen sommerkveld på st. hanshaugen eller i en annen ålreit park. jeg liker idéen. jeg tror jeg skal spørre maia om vi kan spise litt av maten i fryseren og fylle den opp med snøballer i stedet for. håper hun syns det er greit. hun er som regel grei å få med på slikt.

forresten er jeg hjemme i kå err ess for tiden og siden sist er det kommet to nye vinmonopol, den gule stuen er ikke lenger gul, men svart og grå, og mor og far skal kjøpe en hund. det siste gleder jeg meg veldig til. den kan komme på ferie til meg i oslo når den er lei av mamma og pappa. så kan jeg gå tur med den i alle parkene og så tar det døøødslang tid for alle stopper meg mens jeg går tur og vil klappe den ekstremt fine hunden og så spør de hva den heter og hvor gammel den er og alt annet man spør tilfeldig forbipasserende hundeeiere om og så går vi og kjøper godteri sammen og øver på de sjarmerende triksene våre og forteller hverandre hvor glade vi er i hverandre. idyll.

OK: det som skjedde på bigbang-konserten var følgende: jeg så ingenting. ikke en eneste ting. som vanlig. men jeg nøt det naturligvis likevel - det var dritsweet lyd og set-liste og jeg var jo der sammen med de greieste av de greie. plutselig prikket noen meg på ryggen og jeg snudde meg. "DU KAN BARE STÅ HER HVIS DU VIL" ropte en smilende jente som stod i en trapp. jeg ble såklart dødstakknemlig, stilte meg ved siden av henne, så ALT og så begynte vi å ropesnakke litt. hun var snill og jeg var snill og det var totally friendship på gang. etter en stund fortalte hun meg at kjæresten hennes, som forøvrig sto ved siden av henne, het stian og jobbet en del som fotograf for bandet. jeg ble en brødskive imponert, hilste og ga ham kvalitetssmilet. og la meg si det slik: all karma-jobbingen jeg har bedrevet i det siste payed off. karma-klimaks. for HALLO der nach med bigbang.

jeg sendte even og mikael og co på people's etter konserten og ble med mine no nyervervede trappe-friends. vi kom inn i rommet og der var det kanskje ti-tolv stykker, noe som gjorde at jeg umiddelbart følte meg som en bitteliten feilplassert fjortis som hadde sneket seg inn. heldigvis gikk det fort over for øystein kom bort, håndhilste og sa "hei, jeg heter øystein. hyggelig at dere kom." jeg holdt på å dø av innestengt ekstase, hilste høflig tilbake og fikk en pils. litt etterpå kom olaf bort og hilste og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg hadde en hyggelig og tøysete og lang samtale med ham (og det er jo favoritt-samtalene) om ganske mange fine ting før vi bestemte oss for at å shot'e underberg var en særdeles god plan. det var så gøy for han var kul og snill og vi snakket om huset hans og is og puberteten og ekskoner og at det er litt vittig å si at man er X og et halvt år (for eksempel er olaf 32 og et halvt år) og akebrett og julius og fake-julius og mere morsomt og jeg syns det var så kult at han gadd å henge med meg, det ukjente fjortis-helvetet, i nesten en halvtime av livet. og det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg om mulig ble enda mer forelsket og at jeg har tilbrakt den siste uken i en mer eller mindre konstant lykkerus.

verdens aller kuleste band og mann.