trading roses for the real world

blir så ekstremt

OMG. det snør. og det legger seg. nesten hvertfall. det er i grenseland. grenseland-snø. men det er likefult snø og det er hvitt og det er fint. jeg gleder meg allerede til å våkne i morgen og kanskje - men bare kanskje - gå ut og lage fotspor. en bra sang å høre på når det snør er josh rouse - sad eyes.

i dag låste maia seg ute av leiligheten. det var vittig. jeg var på oslo city sammen med martin da maia ringte;


m: "øøøh, hei. er du langt hjemmefra?"
j: "øøøh, hei selv. et stykke. jeg er på oslo city."
m: "fader"
j: "hva skjer?"
m: "øøøh, jeg har låst meg ute. jeg skulle bare ned i vaskekjelleren, men jeg glemte nøklene."
j: "haha, litt kjipt. men jeg kommer om ikke så lenge."
m: "øøøh, ja. altså. det er mer."
j: "er det? hva da?"
m: "jo, altså, jeg drev egentlig og farget håret. og så skulle jeg bare ned og hente vasken i vaskekjelleren. så jeg har ganske lite klær på meg og sånn farge-håret-hette på hodet og, ja, jeg hadde ikke tenkt å treffe noen nå for å si det sånn."
j: "haha, unnskyld at jeg ler, men dette er jo kjempevittig. jeg kommer så fort jeg kan."
m: "øøøh, ja. men det stod på pakken at jeg bare kunne ha fargen i i ti minutter, hvis ikke kunne man slite i stykker håret og i verste fall ville det falle av."
j: "hahahahahaha."

det endte med at den lettkledte maiaen, iført en kledelig badehette med deler av håret stikkende ut av små hull, måtte ringe på til diverse naboer (hvorav én åpnet i trusa, med en testikkel hengende utenfor, men desverre ikke skjønte norsk) og låne nøkkel til vaskekjelleren for å hente sine nøkler der.

himmel og hav. høsten er, uten sammenligning, den fineste tiden av året. spesielt når den er på sitt gråeste, våteste og kaldeste - som nå. i helgen hadde jeg et deilig besøk av ingrid. vi hadde taco- og gullrekke-besøk av flaa, jonas, atle og andy på fredag og på lørdag var vi blant annet på dette litt sofistikerte: åpningen av per fronths nye utstilling. etterpå traff vi marianne i byen og tøyset rundt i slottsparken, bogstadveien og på café.

ellers har jeg kanskje åtte ting jeg gleder meg veldig mye til nå. den ene ble bestemt og bestilt i dag - på denne ekstremt lite effektive lesedagen (fem episoder nip/tuck, en kopp te og en dusj) - og innebærer paris, glis og mari(s). jeg gleder meg. au revoir eller hva det heter. nå skal jeg legge meg i sengen og høre på national bank en liten stund før jeg skal på sykebesøk til svine-sandra. kanskje jeg kjøper med noe svin på veien.

i går fant jeg på en vits. helt av meg selv. jeg fant den på mens jeg stod og frøs som et lite helvete og ventet på bussen. jeg tror aldri jeg har funnet på en vits før.

det var en gang 30 grader som gikk over en vei.
plutselig hoppet 29 av dem på en buss til syden.
da sa den gjenværende "kaldt gjort."

syns du den var vittig, kanskje?

jeg lurer på hva han gjør i kveld. kanskje han er på kjærlighetsferie med den nye kjæresten sin. eller kanskje han ligger hjemme og har feber og nettopp kastet opp middagen han spiste tidligere i kveld. eller kanskje han akkurat i kveld har lyst til å bryte seg inn i et nytt hus.

kanskje han ikke engang tenker over det. "jøssenavn, i dag er det jammen et helt år siden jeg brøt meg inn hos hun derre jenta på fiskåtangen." nei, tror ikke det. men jeg tenker på det. jeg tenker på det hver dag. hver kveld når jeg legger meg og hver morgen når jeg våkner og det er dårlig luft på rommet fordi jeg ikke tørr å sove med vinduet åpent. i femte etasje. jeg håper at jeg hylte så høyt - og slo så hardt - at han fikk varige mén, men jeg tviler. jeg håper ikke han er på noen ferie, eller har noen kjæreste, jeg håper han ligger hjemme med feber - eller kanskje enda bedre; med kols. det er ikke bra for karmaen å håpe sånne ting for andre, men til helvete med dét. og til helvete med ham.

jeg får ikke sove. det får sikkert han.

I STED TOK HÅRET MITT FYR. det luktet vondt.

ps intet nytt å fortelle om bibliotekvennen ettersom jeg desverre ikke rakk innom der i dag.
pps nå kom jeg på noe annet vittig med biblioteket: en litt søt gutt som jobber der har en tskjorte som det står dette på: what happens at the library, stays at the library.

i dag har jeg hatt b-søk av einar. han er så snill. så snill, faktisk, at jeg laget en eplekake for anledningen. det var hyggelig og vi tøyset litt og så konkurrerte vi om å ha venner med eklest bilder på facebook. kategori 1: graviditetsbilder og kategori 2: bilder tatt av "fotograf" på stranden i tyrkia/magaluf/whatevs. einar vant. fytti grisen.

i morgen skal jeg være utvekslingselev på BI. har vært der en gang før. sklir reeeeett inn vet du. sjæl. lett. (osv.)
neida, men joda, det blir nok gøy. jeg skal jobbe med karma nummer to; skolekarmaen, sammen med maia. og så sies det at de har veldig god kaffe der ved de røde sofaene.

jeg driver og jobber med karmaen om dagen og har kommet til at det vil være hensiktsmessig å dele karmaen opp i flere deler. forløpig tror jeg jeg går for disse:

sovekarma
skolekarma
komplimentkarma
treningskarma
snillhetskarma
inviterekarma
værehyggeligmedfremmedekarma
spanderekarma
vaskekarma

det er jammen meg ni karmaer.

har hatt fokus på skole-karma i går og i dag og det har: skaffet meg en venn. fin fyr. vet ikke hva han heter, men vi har sittet ved samme bor på deichmanske majorstuen to dager på rad nå. han spør meg ganske mange ganger i løpet av dagen om jeg vil ha kaffe. og noen ganger syns jeg han snakker litt i overkant masse - jeg jobber jo med SKOLEkarmaen når jeg leser - ikke værehyggeligmedfremmedekarmaen, men jeg har latt det passere under tvil og lyttet sånn passelig engasjert til ham når han forteller meg at det ikke er noen i hele verden som vet hvor lenge gud skal leve (lever gud?). han blander gjerne også inn både moses og paulus og verdensrommet i det hele, før han (ikke så veldig elegant) skifter samtaleemne over til noe helt annet. som kryssord. vi snakket litt om kryssord i dag. han sa at eksperter mener at mini-krysset i vg er nord-europas vanskeligste kryssord. man må visstnok kunne minst fem forskjellige språk og en hel del annet for å klare det. min venn hadde klart det 43 dager på rad nå. jeg sa at jeg syns han var veldig flink, og at jeg aldri hadde prøvd meg på mini-krysset, men at jeg, hvis jeg hadde prøvd, antakeligvis ikke hadde lykkes. jeg kan jo foreksempel bare norsk og engelsk og litt spansk og litt svensk. håper han er der i morgen også. da skal jeg spørre ham hva han heter. og hvorfor han henger på dm for å pugge sportsresultater, latinske gloser og verdensatlaset.

hva er det som går og går og går og går og kommer til kanskje hundre dører?

bøssebærer-maia og bøssebærer-jannicke.


det er ingen smal sak å finne abbedikollen. det er heller ikke bare bare å finne gråbrødreveien - men i dag har vi gjort begge deler. og vi har ringt på samtlige hus i de to veiene og sagt heigårdetbravildustøttetvaksjonenjamensåbradatusentakkhaenfinsøndag ganske mange ganger. en gjennomsnitlig søt jente som åpnet døren i det ene huset jeg ringte på ropte dette inn til moren sin: "mammaaaaa, det er en dame her som skal selge penger til saksaksjonen." det var fint. og jeg ringte på abbedikollen 5 og der bodde det en svensk dame som jeg tror lager barnebøker, men nok av dét, det var ikke den svenske kvinnens yrke som var poenget, poenget med abbedikollen 5 var at mor og far bodde der da de var litt unge og jeg vurderte en stund om jeg skulle slå av en prat med den svenske kvinnen og fortelle henne at mine foreldre hadde bodd der hun i dag bor, men hun var ikke så voldsomt hyggelig og jeg bestemte meg for å la det være. men ja. vi har altså gått. sykt langt. fire timer langt for å være spesifikk. men alle er så snille. og de gir kjempemasse penger. og det er fint. for verden og sånn. og da vi kom hjem, og fremdeles egentlig var ved relativt godt mot, begynte vi såklart å skulle gå opp trappene til leiligheten. etter et uforrykende tempo endte det med at vi kapitulerte i tredje etasje og tok heisen derfra til femte. og nå sitter jeg her. full av fiskegrateng (innvendig) og litt glad. fordi: jeg har god karma og fordi: fiskegrateng er ganske godt og naturligvis fordi: jeg har det ok.

for to år og en dag siden i dag tok jeg bussen fra K til O med hjertet i hånden, nerver herfra til evigheten og verdens tjukkeste koffert. jeg er blitt så sykt voksen og smart på disse årene. FLAKS for meg.

i morgen har jeg skolefri og ingen ting jeg MÅ gjøre. derfor skal jeg gjøre deilige ting. som dette: sykle til sjøfartsmuseet på b-øy og kjøpe de fine bildene. og dette: ta fine høstbilder. og dette: gå til en gullsmed og bruke laaatterlig mange penger på noe til meg selv; perleøredobber.

nå skal jeg legge meg og lese om frimurerlosjen. det er syke greier. morfar er med - han er frimurer av 10. grad nå. jeg vet ikke hva det betyr, for han har aldri villet si noenting om det når jeg har spurt, men nå har en losje-utbryter drevet og lagt ut til a-magasinet om hele opplegget. det kommer til å kliiiiiiikke for frimurerne nå, tror jeg.