trading roses for the real world

jeg lurer på hva han gjør i kveld. kanskje han er på kjærlighetsferie med den nye kjæresten sin. eller kanskje han ligger hjemme og har feber og nettopp kastet opp middagen han spiste tidligere i kveld. eller kanskje han akkurat i kveld har lyst til å bryte seg inn i et nytt hus.

kanskje han ikke engang tenker over det. "jøssenavn, i dag er det jammen et helt år siden jeg brøt meg inn hos hun derre jenta på fiskåtangen." nei, tror ikke det. men jeg tenker på det. jeg tenker på det hver dag. hver kveld når jeg legger meg og hver morgen når jeg våkner og det er dårlig luft på rommet fordi jeg ikke tørr å sove med vinduet åpent. i femte etasje. jeg håper at jeg hylte så høyt - og slo så hardt - at han fikk varige mén, men jeg tviler. jeg håper ikke han er på noen ferie, eller har noen kjæreste, jeg håper han ligger hjemme med feber - eller kanskje enda bedre; med kols. det er ikke bra for karmaen å håpe sånne ting for andre, men til helvete med dét. og til helvete med ham.

jeg får ikke sove. det får sikkert han.