trading roses for the real world

himmel og hav. høsten er, uten sammenligning, den fineste tiden av året. spesielt når den er på sitt gråeste, våteste og kaldeste - som nå. i helgen hadde jeg et deilig besøk av ingrid. vi hadde taco- og gullrekke-besøk av flaa, jonas, atle og andy på fredag og på lørdag var vi blant annet på dette litt sofistikerte: åpningen av per fronths nye utstilling. etterpå traff vi marianne i byen og tøyset rundt i slottsparken, bogstadveien og på café.

ellers har jeg kanskje åtte ting jeg gleder meg veldig mye til nå. den ene ble bestemt og bestilt i dag - på denne ekstremt lite effektive lesedagen (fem episoder nip/tuck, en kopp te og en dusj) - og innebærer paris, glis og mari(s). jeg gleder meg. au revoir eller hva det heter. nå skal jeg legge meg i sengen og høre på national bank en liten stund før jeg skal på sykebesøk til svine-sandra. kanskje jeg kjøper med noe svin på veien.

jeg beveget meg utendørs i dag. på sykkel. det var sweet. jeg syklet til vika og kjøpte eplejuice og dagbladet og syklet til slottsparken for å nyte det allerede nevnte. det er høst og kaldt. flaks jeg hadde genseren som mamma strikket til meg i fjor. og da jeg syklet hjem igjen var det noen som sa/ropte ganske stille "jannicke" på distinkt sørlandsk i hegdehaugsveien, men jeg turte ikke å snu meg siden det var cirka åttehundretusen mennesker i den veien og ingen av dem hadde noe stort ønske om å bli påkjørt (påsyklet?) tror jeg, og jeg hater sånn for nå er jeg meget nysgjerrig på hvem det var. var det deg?

i kveld har jeg vært hos camilla og drukket litt vin og spist ting og sett de fire filmene som vi bestandig ler masse av. vi ler av dem fordi de er morsomme. kjempemorsomme. stine og linn christine var også der. de lo også. det er jammen deilig å le. har lyst til å gjøre det nå, men jeg gjør det ikke. derimot drikker jeg te og utfører den hemmelige vinduskarm-aktiviteten som jeg bedriver fra tid til annen, i vinduskarmen. sammen med thomas dybdahl og stearinlys og beina ut av vinduet. men aldri noen andre steder enn i vinduskarmen. alene.

snart er det høst og regn og torden. jeg gleder meg. jeg liker høsten best - til og med bedre enn sommer som jeg liker dødsgodt. jeg liker det når alle bladene ligger som kjempevåt corn flakes på bakken. jeg liker stearinlys. jeg liker det når jeg kan gå til/i ravnedalen, høre på eksempelvis allerede nevnte thomas eller eksempelvisnummerto nick drake på ipoden og drikke te eller kakao. og telle regndråper. det siste har jeg aldri gjort, men det er en fin tanke. driver jo ikke så mye med tellingen for tiden. eller jo. nå skal jeg legge meg og telle. god natt/sov godt.

 (maia-savn)

denne uken har jeg sommerferie. det syns jeg er godt. men det er høst. i dag har jeg for eksempel gjort dette: gått kveldstur til/fra byen med maia og kjøpt godteri (vi hadde bare fire kroner og femi øre og kjøpte følgelig én fox (det er jo to i pakken) til den nette sum av fire kroner, hvilket betyr at vi ikke sprang budsjettet, men derimot har femti øre til overs til neste eventuelle spasertur). vi snakket om gode gamle dager, preben dale og lusking og så noen som stjal et sykkeldekk fra en sykkel og en sykkel fra et sykkeldekk, skrudde det sammen og syklet. vi kjøpte fox'en på seven eleven og så gikk vi opp og ned skippergaten en gang og vindusshoppet før vi vendte nesen hjemover. på hjemveien stoppet vi og slo av en prat med vilhelm krag på vesterveien og var redde fordi det så ut som det var is i trappene. sånn vinter-is - ikke iskrem. det var kaldt. jeg hadde skjerf. det er høst.

i dag har jeg vært i ravnedalen og gjort lekser. det var litt kaldt, i hvertfall på hendene. i dag kom nemlig høsten på besøk. mitt råtips er at den nå blir her en stund. for eksempel hele høsten. høsten som er det fineste jeg vet, høsten der man kan være melankolsk og litt smådeprimert, drikke te, ta på litt mye tøy, gå turer og elske fargene. for det tror jeg at jeg gjør.